RAPPORT FRA BESØK PÅ TUSSØYA 2004-07-31

Oppdatert 2004-08-29.

Lørdag 31. juli opplevde folk i nord en av sommerens beste solskinnsdager. Denne dagen reiste Hillesøyforeninga og Slekt- og lokalhistorisk forening på bygdebesøk til Tussøya. Om bord på hvalsafaribåten ”Aurlandsfjord 2” befant seg 42-46 passasjerer fra Sommarøya denne lørdagsformiddag. Skipper Arnt Hermansen, som er en smilende og vennlig båtfører, loste besøket trygt fram og tilbake. Vi ble mottatt av medlem og fastboende Svein Brox kledd for anledningen i flott cowboyhatt. Hans S. Brox (broren) overtok den vandrende gruppen gjennom bygda. Korte stopp måtte til. Brødrene Brox er oppvokst på Tussøya og viste oss hvem som har bodd i husene. Ekteparet Olly og Rangvald Kristiansen samt Svein S. E. Brox (huset vi kom til først), er eneste fastboende på Tussøya. Om sommeren bor det andre feriefolk som har bodd her tidligere. Disse har tilknytting til øya med sommerboliger/hytte familiært eller ved slektskap. Det er pent og trivelig der ute.

Folk kom til Tussøya med egen båt og med ”Aurlandsfjord 2”. (Foto: Ingrid Sivertsen.)

Tussøya har eldgammel bosettingshistorie og besøket hit ble en stor opplevelse. Ved ankomst til den såkalte ”Nerstua” ble vi møtt av John Hansen som var mannen som skulle fortelle om bosettingsmønster i Tussøya gjennom tider. Alt i alt ble det over 50 tilhørere. Det kom nemlig folk med egne båter som tilførtes gruppen samt de som var fastboende. En meget lyttende skare slo seg ned i en frodig fauna på nersiden av dette huset. Noen tok fram nistepakken og kaffen. Det som følger er personlige stikkordsnotater.

Det var mange som hadde benyttet godværdagen til en tur til Tussøya. (Foto: Ingrid Sivertsen.)

John arbeider daglig ved Tromsø Museum og har kjøpt dette eldgamle huset. Han foretar nå et kjemperestaureringsarbeid av huset i gammel stil. Det går ikke fort og er et tålmodighetsarbeid til tusen. John, som opprinnelig er dansk, bor i Tromsø. Han har satt seg godt inn i Tussøyas historie, noe som er selvfølgelig siden han slo seg ned å kjøpte ”Nerstua” på øya. Han oppholder seg ofte på øya. John var dyktig å fortelle. Han skrudde opp stemmen og gikk langt tilbake i tid. Slik fortalte han greit om fortidens virksomhet, om Normannsslekta og om driften av et storslått jektebruk i Tussøya som ble nedlagt omkr. 1839. Det er funnet gårdshaug fra middelalder med utgraving av tuft i 1970-årene og det er funnet gjenstander tidfestet 16-1700-tallet. Disse er vel bevart i Tromsø Museum. En forhistorisk dokumentasjon om Tussøyas eksistens gjennom tider finnes også i bokverk. Eldste plassen på øya har navnet Bø (betyr eng eller gressvokst eng). Tussøya er spesiell – øya er skogkledd - mer enn andre øyer på kysten her nord. Sterk reduksjon av husdyrholdet etter fraflytting i perioden 1965 - 85 er nok en årsak.

På tur opp fra kaia og nedenfor Svein Broxs gård ”Tussøy”. (Foto: Ingrid Sivertsen.)

Normannslekta opphørte sist på 1700-tallet og Brox-slekta overtok. Slekts- og lokalhistorisk forening noterte seg nyttig informasjon. Alt i alt ble blokk og blyant flittig brukt av tilhørerne. I 1801 talte Brox-slekta 20 personer. John fortalte om det store gjestgiveriet som ble bygd på Tussøya i eldgammel tid og omstendigheter rundt dette prektige tømmerhuset som hadde 40 rom. Da Tromsø by vokste frem og dampmaskinen kom ble gjestgiveriet solgt, revet og oppført i Tromsø som det første hotellet i byen. Navnet var "Hotell Du Nor”. Også ”Bryggesteinen” viser i dag at det lå en stor brygge nedenfor gjestgiveriet. Da storm reiv denne brygga ble også den (i ettertid kalt Schøning-brygga) flyttet til Tromsø. Flere andre brygger stod her ute, en av disse ble flyttet til Tulleng. Dette forteller Jan A. Brox i eget notat om Tussøya til Hillesøyforeninga. John viste til at i 1873 kjøpte brødrene Brox eiendommen fra Moursund-godset og parseller fordelt stort sett på hele Tussøya. Vi befant oss på hovedbruket med henholdsvis ”Nerstua” og ”Øverstua”. John fortalte videre om ”Peiktufter”.

Til venstre: Mange utnyttet godværet til å teste den fine sandstranda nedfor gårdene på Tussøya.

Til høyre: Det var mange ivrige tilhørere når John Hansen fortalte om Tussøya og Nerstua.

(Foto: Ingrid Sivertsen.)

Ellers snakket han om stedsnavn på Tussøya, men tida gikk så altfor fort, vi måtte videre til to andre stopp der ute. På Kattfjord-martnan i september skal Hillesøyforeninga presentere emnet ”Stedsnavn i gamle Hillesøy kommune”. Interesserte må gjerne komme å høre på foredragsholder fra UiTø.

Videre stevnet vi til naustet og Rangvald Kristiansen med sine 80 båtmotorer som vakte stor interesse hos de fleste. Motorene er hans hobby og Rangvald samler på omtrent alt som har vært på båter samt ekkolodd. Nå har han planer om å lage et hus for sin samling. Han forteller at folk kommer ikke bare langveis fra for å se båtmotorene. De kommer også for å få reparert motorer. Når han fikk i gang motorene Trygg, Grei, Fram, Lister og Kasper m.fl. klang det som melodi i interesserte ører. Samlingen med motorer er imponerende.

Videre stoppet vi på gården Tussøy hvor Svein Brox bor. Han driver som bonde på øya med tillegg av post og ekspedisjon. Foreldrehuset ved Hjalmar Brox hadde post og lokalanløp så lenge denne kommunikasjonen eksisterte. Gården var et sentralt knutepunkt for befolkningen på Tussøya og omegn. Faren Hjalmar Brox har utgitt boken ”Om slekten Brox” i 1980. Boken forteller Brox-slekten gjennom 300 år og er et omfattende, stort og interessant slektsmateriale.

Etterkommerne i Brox-familien er svært opptatt av å ivareta fortidsminner. De har allerede en stor samling ting fra gammel tid som er overdratt til Tromsø Museum. Det er imponerende at noen bryr seg å ta vare på forfedre og mødres ”kulturskatter” som forteller om generasjoners innsats.

Noen tok fram nista under Johns foredrag. De besøkende vandrer tilbake til kaia, besøket er slutt. (Foto: Ingrid Sivertsen.)

Avslutning:

Tussøya hadde størst befolkning etter 2. verdenskrig 1940 - 45. Barneskole fantes ikke på øya så barna måtte reise til skole på Kvaløya. Det var heller ikke de beste havneforhold på Tussøya, spesielt tok synnavinden og sydausten. I eldre dager var det fuglefjell i ”Klubben”. I dag finnes det lite måser på øya – trolig har mink tatt den av dage. Men det beste er at rypebestanden vokser – heldigvis har mink forsvunnet med årene. Ett og annet eksemplarer av orrfugl ”spiller” her ute om våren. Sjødyr som oter er det mest av - og det dyret er fredet.

Tilslutt takkes Svein Brox, Hans S. Brox, Rangvald Kristiansen og John for at de var villig å ta imot foreningene og gi gratis av sin fritid.

Leder i Hillesøyforeninga konkluderer at bygdebesøket denne turen til Tussøya viste at Slekt- og lokalhistorisk forening og Hillesøyforeninga hadde flere felles medlemmer. Slike bygdebesøk høster samarbeidsånd – interessene går på tvers og blir omtrent som hånd i hanske. Det føles viktig å samarbeide videre.

BMV