SKOLEMINNER FRA HILLESØY

Oppdatert 2016-09-05.

Min folkeskole – Fjordgården

Av Einar Johansen, Botnhamn

Jeg gikk på folkeskole, som det het den gang, hele tiden i Fjordgården. Undervisningen foregikk i et gammelt hus bestående av et klasserom, et lite kott som ble brukt til lærerværelse og en gang. Det var lange pulter som gikk tvers over klasserommet, hvor vi satt fem elever på hver rad. 

Vi var 20–25 elever i klassen. Skolen var todelt, småskolen og storskolen. Vi begynte på skolen da vi var sju år og gikk her til vi var 14 år, samme året som vi skulle konfirmeres. Vi hadde 14 dager skole og 14 dager fri. Min skolegang var under krigen 1940–45. Hele tida hadde vi én lærer, og det var bare en lærer i Fjordgården da. Han het Helsem, lærer Helsem, fornavnet hørte vi aldri. Han kom fra Stranda på Møre. Han hadde ikke sangstemme og sang derfor aldri. Men han spilte på et lite orgel, og vi barna sang. Han var en god lærer, og hadde oss i alle fag. Under krigen ble dessverre alle lærerne, som ikke var villig til å melde seg inn i NS (Nasjonal Samling, nazipartiet), fratatt retten til å undervise, og mange lærere ble sendt til en interneringsleir på Kirkenes. Dit ble også vår lærer sendt. Jeg mener det var i 1943. Dette gjorde at vi ikke fikk undervisning. I lang tid gikk vi barna i Fjordgården til min far og leste bibelhistorie og sang salmevers. Jeg har i ettertid undersøkt i skoleprotokollen og sett at jeg bare har fått tre og et halvt år med undervisning i den gamle folkeskolen. Noen år var det tre uker og noen år fire uker osv. Jeg bør vel også fortelle at da jeg senere gikk på Fiskerfagskolen, spurte jeg dumt i andres øyne, ”hva er et substantiv, hva er et predikat”. Altså hadde jeg ikke fått norskundervisning. Jeg kan betro dere at dette har vært vanskelig for meg senere i livet. Men vil man, så kan man. – Dette var i korte trekk om min folkeskole i Fjordgården.

Omgangsskole i Stønnesbotn.

Kristianne Gjengedal har fortalt følgende til sin datter Aud om omgangsskoleordningen i Stønnesbotn:

Før skolehusene ble bygd i Botnhamn og Galnslåtta, underviste omgangsskolelærere i private hus noen uker på hvert sted. Etter protokollen for 1863 hadde Stønnesbotn-læreren tre kretser:

1.   Buvika skole med 19 elever, sju uker skole hos Hans Karolius Olsen.

2.   Gavelen og Galnslåtta 32 elever, 12 uker skole i to avdelinger (klasser?) hos Andres på Gavelen og hos Søren Sebulonsen i Galnslåtta.

            3.   Baltsfjordbotn åtte elever, sju uker hos Ole Olsen.

I 1867 ble Ole Larsen Aaker tilsatt som vikarlærer i Hillesøy etter endt utdanning ved Tromsø seminar (lærerskole). Han underviste ca. seks måneder i Buvika før han ble fast tilsatt som lærer i Stønnesbotn. Ifølge protokollen for 1892 hadde kretsen 18 uker skole i to avdelinger. Elevtallet var da 37. 

I begynnelsen underviste han heime på Heimdal, Yttergården, Galnslåtta og Gavelen. I 1911 ble det bygd skolehus i Botnhamn. Aaker hadde da denne skolen som ”hovedbase”, men han underviste fortsatt i Galnslåtta og Yttergården, ett år på hvert sted. Når det var undervisning i Yttergården, bodde læreren og elevene fra Galnslåtta i Yttergården. I skolestua i Yttergården var det et langt bord som sto på to tønner. Guttene satt på den ene sida av bordet på en lang benk og jentene på den andre sida, også de på en lang benk. Bak speilet sto riset. Det ble ikke brukt på elevene, men ble det uro, tok læreren det fram og slo i bordet. Da ble det stille.

Fagene var for det første kristendom: Luthers lille katekismus, og bibelhistorie som måtte kunnes ordrett. Senere ble Sverdrups forklaring brukt. Det var bibellesing hver lørdag. Det ble også undervist i historie og geografi. Få av barna hadde lærebøker, så undervisninga foregikk muntlig. Skolen begynte klokka ni. Klokka 12 var det middag med en times pause, og så undervisning til klokk 16. Rutinene var nok de samme på de andre stedene hvor det var undervisning. I 1917 ble det bygd skolehus i Galnslåtta. Undervisninga i Stønnesbotn forgikk etter dette bare i de to skolehusene.

Dette er en modell som er laget av Elberg Lorentsen, Ersfjordbotn. Modellen forestiller huset til Lorents Tode Johannessen i Ersfjordbotn. Han var bestefar til Elberg. I dette huset ble et rom brukt som skolelokale i Ersfjordbotn før det første ordinære skolehuset i bygda ble bygd. Modellen står i dag på Ersfjordbotn skole. Foto: Aud-Kirsti Pedersen, Tromsø.

Ersfjordbotn skole

Noen minner fra Ersfjordbotn skole

Med størst vekt på krigsårene 1940–1945

Av Asbjørg Torsteinsen (f. Martinsen), Gausvika, 9430 Sandtorg

Høsten 1927 kom jeg sammen med mor og far til Ersfjordbotn, hvor min far Harald Martinsen skulle begynne som lærer. Da var jeg 8 mnd gammel. Vi kom med ei fiskeskøyte fra Botnhamn, der min far var fra. Det blei et forrykende uvær, har foreldrene mine fortalt, med sydvestkuling som stod inn fra storhavet. Mor, som var fra mer frodige og milde Tennes i Balsfjorden, var skrekkslagen og sjøsjuk. Hun sa at her blei hun ikke lenge. Men vi ”grodde” fast, og mor ville ikke høre om å reise fra bygda.

Vi kom til et vanlig landsens skolehus på den tida, med ett klasserom og lærerbolig under samme tak. Leiligheta bestod av ei lita stue, et lite kjøkken, en liten gang og to små soverom på loftet. Når vi skulle legge oss, måtte vi gjennom skolegangen hvor lofttrappa var. Isolasjonen var heller dårlig, så det hendte ofte at det kom snøfokk gjennom sprekkene. Jeg husker aldri at vi var sjuke for det. Men trangt blei det etter hvert da tre brødre kom til verden. Min fjerde bror blei født etter krigen.

Et lite fjøs og en jordflekk fulgte med lærerboligen. Nok til ei ku, noen sauer, hønser pluss hane. Dette var mest mor sitt område, med litt hjelp fra oss andre. Litt lærdom var jo det også.

Nå gjør vi et hopp fram til 1940 da krigen kom til Norge. Da blei det store forandringer for oss i lærerboligen, og for alle andre. Tyskerne kom også til vår bygd og tok seg til rette. Før vi visste ordet av det, inntok de skolen og delvis lærerboligen også. Det blei ei hard tid for oss alle, men mest for mor og far som skulle få alt til å fungere.

Far underviste litt i husene omkring inntil tyskerne også okkuperte stuene til folk i bygda. I seks uker kokte de på vårt kjøkken, og vi måtte vente til de var ferdig. Dette var før elektrisiteten kom til bygda, så det var å fyre i komfyren. En dag var den tyske kokken uheldig å brenne seg og forbante Hitler og krigen. Han skvatt til i redsel og så på oss, redd for at vi kanskje sladret. Men da han så at mor lo, slappet han av igjen. Vi så dem også i sorg etter å ha fått dødsbudskap heimefra, der hus og heim var bombet og deres kjære drept. Det var nok ikke lett for dem heller. Etter ei stund tok de også et av soverommene våre. Vi barna flyttet da inn på et par små kott uten ventilasjon og vindu. Godt at det ikke blei brann.

Far til Elberg Lorentsen, Karl Lorentsen overtok huset etter sin far, Lorents Tode Johannessen, så huset var også barndomsheimen til modellbyggeren. Huset er i dag solgt ut av Lorentsen-familien. Den nye eieren har restaurert huset totalt. Foto: Aud-Kirsti Pedersen, Tromsø.

Klasserommet fikk etter hvert mange funksjoner, som potetlager, vaktstue, arrest og delvis sovesal. Det blei mye tramping ut og inn både natt og dag og under vaktskiftene. Under loftstrappa lagret de fullt av sure brød som luktet pyton i heile huset. Rundt skolen og andre steder i bygda gikk soldatene vakt med gevær og bajonettene på. En offiser hadde med seg blodhund på vakt. Far blei en gang overfalt av denne, men heldigvis hadde den munnkurv på. Vi var nok litt redde mange ganger.

En av brødrene mine var den første som fikk se en tysker som hadde tatt livet av seg på skoledoet. Det var nok et sjokk for han. Denne mannen hadde mista alle sine under bombeangrep i Tyskland. Flere skremsler lå på lur. Kravet fra NS om at alle lærerne måtte melde seg inn i Norsk Lærersamband, kom også til far. Vi var så redde for at han skulle bli arrestert, for han nekta sjølsagt å skrive under. Han fikk forbud mot å undervise, og blei gående arbeidsløs. Og det var ikke greit. Han og noen andre lærere fra Hillesøy kommune dro på sildnotfiske med en båt fra bygda. Båten fikk navnet ”Skoleskipet”.

Mange episoder utspant seg i disse årene, men alle kan ikke tas med her.

Her er taket løftet av modellen slik at vi ser ned i det rommet i huset som ble brukt til skolelokale. Innredningen på modellen skal være lik den som var i rommet mens det var brukt til skolelokale. Elberg har fortalt at belysningen i rommet ble besørget av tranlamper som stod på stativ i rommet. Det skulle være en meget spesiell lukt i rommet når tranlampene var tent. Foto: Aud-Kirsti Pedersen, Tromsø.

Litt om dagsorden og timeplan

Av Jorunn Tobiassen, Gryllefjorden

Ersfjordbotn skole var todelt da jeg begynte der i 1939. Småskolen gikk 14 dager og storskolen tre uker. Så hadde vi fri etter tur. Harald Martinsen, som eneste lærer ved skolen, hadde ansvaret for begge klassene. All undervisning foregikk på et klasserom som var ca. 45–50 m². Vi satt to og to sammen på doble pulter.           

De viktigste fagene var kristendomskunnskap, norsk, regning, historie, naturfag, geografi og sang. Dagen begynte med sang før religionstimen, som alltid var første time. Vi sluttet også dagen med et salmevers og Fadervår til slutt. Også etter langfriminuttet sang vi et vers eller to fra Mads Bergs skolesangbok. Den blei også flittig brukt i sangtimene.

Gymmen gjorde vi ved siden av pultene eller var ute og slo ball og liknede. Om vinteren blei det en og annen skitur for de som hadde ski.

Belysninga fikk vi fra petromaks (parafinlampe med nett), og før det karbidlamper. Varmt og godt blei det i klasserommet når ho Henny (lærerfrua) hadde fyrt i den store ovnen som stod i kråa. På dette området hadde ingenting forandret seg etter fem krigsår og til jeg sluttet på skolen i 1947.

Elberg Lorentsen er her ute sammen med Ruth Pedersen, f. Johansen, Rekvika. Elberg peker på restene av en steinmur til et hus. Muren finnes nok fremdeles nedom huset på Finnsjoneset i Ersfjordbotn der Elberg og Mille bodde. Elberg fortalte at ingen i bygda som han hadde spurt kjente til hvilke hus dette kunne ha vært, heller ikke hans stemor, Hilda Lorentsen, som da var 101 år, hadde kjennskap til dette. Bildet er tatt sommeren 1988 like etter at Elberg hadde hatt 85-årsdag (han er født 11. juli). Foto: Aud-Kirsti Pedersen, Tromsø.

Skolen i Ersfjordbotn

Besøk hos onkel Elberg Lorentsen, lørdag 23.10.1999

Av Trygve Lorentsen

Skolebygninga i Ersfjordbotn ble oppført i 1904, som kombinert bolig og skolelokale. Leiligheten til læreren var dels vegg i vegg med klasserommet i første etasje, og dels i andre etasje. Det var kjøkken og stue i første etasje, mens soverommene var i andre etasje over skolelokalene. Selve skolelokalet var ca. 6 x 6 meter. Veggene var av tømmer, som ikke var kledd innvendig.

Det jeg husker spesielt ut fra en episode som skjedde en gang i min barndom, var at en av bygdas menn en gang skjøt med ei kobberifle mot ei kråke som satt på en stein nedenfor Halfdan Johansens hus. Kula traff steinen, rikosjetterte og endret retning mot skolen. Kula kom inn gjennom vinduet og slo inn i tømmerveggen som skilte klasserommet fra stua i lærerleiligheten. Ved å trekke ei linje fra hullet i vinduet mot innslaget i veggen kunne man se at kulens bane ikke var mange cm fra hodet til en av de eldste elevene.

Til skolen hørte det et fjøs, og skolen hadde et jordstykke som læreren kunne dyrke og dermed holde liv i ei ku og et par sauer.

Læreren ved begynnelsen av hundreåret (1900) var en mann ved navn Andersen. Han var i hvert fall lærer i 1910 da Elberg begynte på skolen. Det var omgangsskole den gangen, og lærer Andersen underviste i Rekvika og Gammelgården i tillegg til i Ersfjordbotn. Senere kom lærer Kristoffer Olai Larsen og enda senere Harald Martinsen. Men der var visstnok også en kvinnelig lærer i et par år omkring første verdenskrig. Harald Martinsen kom nyutdannet til Ersfjordbotn høsten 1927 og ble der til han gikk av med pensjon. Han ble skoleinspektør i Hillesøy kommune. Jeg tror han var den første og også den siste skoleinspektøren fordi Hillesøy, Tromsøysund og Sørfjord herreder og Tromsø by ble slått sammen til Tromsø kommune i 1964. (Hillesøy ble delt mellom Lenvik og Tromsø, red. anm.)