OLE JOHANNESSON

en ekte rallar

av Jan A. Brox

Oppdatert 2016-01-25.

En dag i juni 2000, kom Bjarnhild M. Vevik, som er fra Rekvika, til å nevne at muren under skolen i Rekvika skulle være murt av en som het Ole, og noen hadde fortalt henne at samme mannen skulle ha murt muren under huset til Johannes Kristiansen, Sessøya. Da var det at jeg kom til å tenke på et notat jeg hadde gjort i 1970 om Ole Johannesson som døde på Tussøya i januar 1927.

Jeg vil her friske opp dette notatet. Den gang som nå vil jeg la attestene og vitnemålene fortelle det meste og bare gi supplerende opplysninger. De fleste attestene finner vi i hans ”Skudsmaalsbog”, så la oss bla opp på første side og der står det:

Ole Johannesson. Han etterlot seg tre bilder, et av seg selv og to av søsteren.

Skudsmaalsbog

for

Ole Johannessen

født 16/1 1847

i Udevalla prestegjeld

Udevalla har han strøket over, men ikke verre enn at det kan leses. Min far fortalte for mange år siden at Ole ikke ville snakke om Udevalla. Han sa som oftest at han var norsk. Han skrev alltid Johannessen i stedet for Johannesson, som han egentlig het. Hvordan hans barne- og ungdomsår har artet seg vet vi ingenting om. Han var fåmælt når det gjaldt hans første år. Han har antakelig begynt som anleggsarbeider, slusk som de sa før i tiden, men hvor han har arbeidet vet vi ikke. Sannsynligvis har hans familie flyttet over til Norge, da to bilder av hans søster er tatt i Norge. Det ene av fotograf R. Dietrich, Nygaardsgaden, Fredrikstad og det andre av fotograf Joh. Thorsen, Christiania. En annen ting som er verd å merke seg at ordet ”Skudsmaalsbog” er dansk/norsk, så boken har han fått i Norge.

I 1875, 28 år gammel, er han i alle fall kommet til Norge og på et gulnet papir står det følgende attest:

Ole Johannessen har arbeidet ved Moss Vandverk fra 29 Juni til 11 September 1875

Afgaar uden anmærking.

Moss 14 September 1875

Stabell

Fire dager senere finner vi han i jernbanearbeid og i hans ”skudsmaalsbog” står det:

Ole Johannesson, hjemstavnsberettiget Udevalla, har arbeidet ved Smaalensbanens 4 de Sektion fra 16 de September 1875 til 23 de April 1877.

Attest: Han været beskjæftiget ved Fjeldsprængning og til dels i jord.  Afgaar uden anmærkning.

Moss 23/4 1877

Th. Aas

Men han har en annen attest for samme tidsrom undertegnet av M. Andersen:

Ole Johannessen (Johan Skåras Lag) akter at slutte, han har arbeidet ved Sektion siden 16 de September 1875, del i Jord og del i Fjeldarbeide og har i den Tid vist seg som en flink Arbeider.

23/4-77

M. Andersen

Han har vært ved dette anlegget i et år og sju måneder. I 1879 har han murt en ovn, sannsynligvis en bakerovn. På et gulnet paier står hans attest:

Undertegnede giver herved Erklæring for murmester Ole Johannessen med hensyn til

Graastensmutingen paa min Ovn er Jeg meget got tilfreds forsaavit som Jeg forstaar gaar det ikke an at faa Dueligere Mand i sit fag. Saa det maa være meget mer betryggende at Tage en saaden en enn en som ei er bekjent for sin Duelige om De ønske.

Nabbetrop 17 October 1879

E. Isachsen

Jeg tiltreder ovenstaaende.

Fredrikstad 17/8-80J.

A. J. Aansen

Så i samme året er han igjen å finne på jernbanearbeid. I ”Skudsmaalsbogen” står det:

Ole Johannessen, har arbeidet ved Smaalensbanens 13 de Section fra 26 de November 1880 til 23 de December 1881.

Attest: Har været beskjæftiget med murarbeide og vist seg som en flink Arbeider

N.Larsen

Løkkenes, Tussøya, vinteren 1977. De to husene midt i bildet er de som er etter Ole Johannesson.  I den enden av det største huset som vender til venstre er smia. I andre enden var det et beboelsesrom (i dag museum) med et lavt loftsrom over som ble brukt til soverom. Huset til venstre for smia er en skjå – i dag kalt melskjåen – da den ble benyttet til lager for vinterforsyning av mel, gryn, sukker, salt osv. Dette ble kjøpt inn om høsten og skulle vare vinteren gjennom. Huset til høyre er vedskjåen med det nedlagte utedoet støttende kjærlig opp til. Foto: Jan A. Brox.

I et år og en måned var han ved dette anlegget. Så i 1882, 35 år gammel, har han satt kursen mot nord og er å finne i Trondheim. I ”Skudsmaalsbogen” står det:

Ole Johannessen har arbeidet ved Throndhjem Selskab Jernbaneanlæg, fra 2 Januar 1882 til Dato.

Attest: Han har været beskjæftiget som formand for muring og stenhugning for tunnellen under Ihlevolden, muring af jette for Nidelven, samt muring af almindelige jernbaneskraaninger med sprængning og ballastmuring er en meget dygtig mand som trygt kan anbefale til alle slags arbeider der forfalder ved en jernbane. Hans opførsel har været god

Throndhjem den 8/11 1883

For kontraktøren

Johan Haare

Ingeniør

Ved dette anlegget var han i et år og ti måneder. I midten av samme måned er han å finne på Ranheim utenfor Trondheim:

Ole Johannessen har arbeidet ved Opførelsen af Ranheims Cellulosefabrikk fra midten af November til Dato.

Han har i denne Tid været beskjæftiget som Formand for Gaarstensmuring e.t.c. Han

har vist sig som en ualmindelig dygtig Murer og en særdeles ordentlig og paapasselig Arbeider, derpaa det beste anbefales.

Ranheim 12/5 1884

K. Guttormsen

J. O. M. Guttormsen

Dette arbeidet har han hatt i seks måneder. Så er han å finne i Bjørnør ved byggingen av Roan kirke. Hvor lenge han har hatt dette arbeidet er uvisst da det ikke nevnes noe tidsrom.

Ole Johannessen har arbeidet som Murerformand ved Opførelse af Roan kirke i Bjørnør.

Attest: Og der det mig en fornøielse at give han Vidnesbyrd som en særdeles flink og paalidelig Mand, som har udført sit Arbeide med en aldrig svigtende Interesse.  Ligesaa hans Vandel i enhvær Henseende har været Mønsterverdig.  Paa forlangende kan jeg ogsaa attestere at han er en flink Redskabssmed. Jeg tør saaledes med Tryghed anbefale han til enhvær som maate have Brug for en flink og paalidelig Mand.

Throndhjem den 7 januar 1885.

J. A. Johansen

I samme året har han arbeidet på et veganlegg i Bjørnør og han har fått følgende attest:

Ole Johanson har arbeidet som intreprænør af veianlegget ved Roann østene Bjørnør.

Attest: Som formand i tilsynskomiteen ved nævnte veianleg har Ole Johanson forlangt min attest, og ved jeg ikke bedre at træffe det rette end at underskrive det af hrr. Byggmester J. A. Johansen under 7/1-85 givne vidnesbyrd. Det udtaler i Lædrende ordelag den anerkjændelse, hertil Ole Johanson ved nævnte veianleg også har gjort sig fortjent. Med tryghed anbefales han altså til enhver som måtte trenge en pålidelig, duelig og indsigtfuld arbeider. Hans vandel har været eksemplarisk.

Ødegård 25/8-85

O. Storrøe

Kirkesanger

Og så i 1887, 40 år gammel, har han igjen satt kursen nordover. I dette året dukker han opp på Ofotbanen. Men hva han har gjort eller vært fra august 1885 og til august 1887, altså to år, er det vanskelig å ha noen formening om. Sannsynligvis har han hatt tilfeldige jobber nordover i Trøndelag og Nordland. Vi skal huske på at han på dette tidspunkt er en fullbefaren rallar og rallarens liv var som regel alle steds og ingen steds. For sin innsats på Ofotbanen har han fått følgende attest:

Ole Johannessen har arbeidet på Ofoten – Luleåbanen fra 8/8-87 til 24/4-89.

Attest: Har arbeidet som formand ved fjeldsprægning og muring. Dygtig og ordentlig arbeider, som paa det beste anbefales.

For Henry Byers

Paul Lorck

Blant hans gulnede papirer finner vi en kvittering fra herredskassereren i Ankenes:

Hrr. Lagformand Ole Johanesen har betalt Herredsskatt for 1888 i Ankenes, betalt Kr. 6.95.

N. Jensen

Wictorihavn den 30 de Juli 1888.

Wictorihavn er nåværende Narvik. Arbeidet ved jernbanen i Ofoten ble utført for engelsk kapital og byen ble derfor oppkalt etter Dronning Wictoria.

Så går det sju og et halvt år uten at man vet noe sikkert hvor han har oppholdt seg. I 1896 er han ”hjemstavnsberettiget” i Tromsø, ifølge hans ”skudsmaalabog”, og han er nå blitt 49 år.  Han har nok bodd i Tromsø en del av disse årene etter som han er ”hjemstavnsberettiget” i Tromsø. Man vet at han har drevet med murerarbeid i Tromsø og distriktene omkring, men noen attest for disse arbeidene finnes ikke etter han, unntatt to, en fra 1896 og en fra 1898.  Den første lyder slik:

Ole Johanesson, hjemstavnberettiget i Tromsø, har arbeidet som Murer Paa Rusholmen, fra 4 de Juli til 2 de Oktober 1896.

Attest: Han har opført en stor kjælder af graasten, samt nogen anden muring og har han derved vist at være en enestaaende Solid og god mand i Murerfaget hvorfor jeg med god grund kan anbefale han til enhver som maate have et større Murerarbeide at udføre!! Hans opførsel er Mønsterværdig.

Brensholmen 2 de Oktober 1896.

Ole Joh. Hansen

På den tid var Røssholmen fiskevær med stor virksomhet som følger et slikt sted. Nå er Røssholmen avfolket og bare grunnmurene og ei liten bu står igjen fra den tiden.

Så går det et par år før vi finner Ole Johannesson på Austein/Brensholmen og vi lar ”Skudsmaalsbogen” tale for seg:

Ole Johannesen har arbeidet ved Hillesø Kirke med Nedrivning og Opførsel af grundmur for en Del og opførselse af Graastenstrapper ved samme, samt opsat Ovner og opført Skaarsten i Fjøset på Klokkergaaarden Brensholmen med hvilke er baade solid og vakkert. Han er en sjelden dygtig og solid arbeider baade som Murarbeider og Smed for de Ting der forefalder baade for sine Redskaber og ved et Byggearbeide.  Han anbefales derfor paa det Beste til enhver der maate tiltrenge en dygtig, solid og paapasselig Murerarbeider. Anført vidnesbyrd kan ogsaa i et og alt tiltredes af mig personlig for det arbeide han har udført til mig.

Hillesø formandskap 25/8-98.

O. Hansen

Ordfører

Dette er den siste skrevne attest han har etterlatt seg. Men nå i en alder av 51 år, trenger han ikke flere attester. Hans attester er synlig for noen og en hver den dag i dag.

De ovnene Ole satte opp i kirken i 1898, skal ifølge opplysninger Oddmar Nilsen, Sjøtun, har funnet frem til, være skiftet ut en gang i 1930 eller -40 årene. Og ifølge Einar Hansen, Austein, skal disse være gravd ned i en grøft på Austein.

Da Albert Brox bygde nytt hus på Løkkenes i 1905 – 06 var det Ole som murte pipa. I kjelleren murte han grue og innefor den murte han bakerovn. I 1964 ble dette revet fordi pipa begynte å bli dårlig over taket samt at man fryktet for brann, da pipa bare hadde enkel mur mot tømmerveggene. Dette var selvfølgelig fult lovlig i 1905. I tømmerveggene bak pipa var det noen steder antydning til svimerker så det var nok lurt å rive den ned og mure den opp igjen. Grua og bakerovnen ble også revet da de ikke lenger var i bruk og tok stor plass. Det som var imponerende var utføringen av murerarbeidet inne i bakerovnen. Den var kledd med ildfast stein med helt jevnt fint gulv og flott buet tak. Det var helt tydelig at dette ikke var utført av en amatør.

Interiør fra smia 1970. Her ser vi gruen med blåsebelg. Verktøyet som henger over blåsebelgen er laget har Ole selv. Foto: Jan A. Brox.

En eller annen gang i 1890 årene flytter Ole fra Tromsø til Sandneshamn hvor han kjøpte et lite jordstykke på 39 x 65 meter hos Lars Karoliussen, Sandnes. I tillegg leide han et lite jordstykke hos Karoliussen hvor han satte opp hus med smie. Han drev nå som smed og murer. Men da han ble eldre ble det mer smedarbeid da muring ble for tungt. Murene etter huset i Sandneshamn er fortsatt synlig ovenfor huset til avdøde Halvdan og Ingrid Pedersen.

Da han begynte å dra på årene og helsen ikke var som før, fikk han hjelp av Albert Brox, Tussøya, til å flytte husene til Løkkenes på Tussøya. Samtidig overtok Albert Brox tomten i Sandneshamn. Her levde Ole Johannesson, kaldt ”Gammelmuraren”, sine siste leveår.

Det fortelles om Ole at da han en gang hadde vært i Tromsø hadde han vært å fått servering av den flytende sorten, og han hadde tatt godt for seg. I et upåklagelig humør entret han lokalbåten som skulle bringe han til Sandneshamn. Nå er det slik at kommer det store mengder inn av det flytende så har det en tendens til å komme ut og da er det gjerne ”bråttom”. Han gikk bak på båtdekket og startet lensingen som uheldigvis ble foretatt på den siden av båten som vendte mot kaia. Styrmannen oppdaget dette og ropte til Ole:

”Ole, nå ser damene pipen din!”

Hvorpå Ole svaret:

”Og hva synes de så om den?”

I den tida Ole bodde i Sandneshamn måtte han ta en og annen turen til Tulleng for å handle.  På Tulleng har det alltid vært skikk å servere kaffe til kundene, spesielt om vinteren når det var surt og kaldt. Da var det godt å få en kopp kaffe og varme seg på. Serveringa foregikk oppe i hovedhuset. Ole hadde et eget navn på kaffen som ble servert; ”Tullengvann”. Edvard på Tulleng var kjent for å være påholden med sitt gods og gull, så også med kaffen, den var tyn. I ettertid er det blitt fortalt at dette navnet på kaffen på Tulleng var det ikke bare Ole som brukte. Vil her få skyte inn at i Julianne sin tid var det ikke noe å si på kaffen.

Den gang da huset til Ole sto i Sandneshamn var det tekket med torv og gresset grodde ganske friskt. Det sto så nært berget at geitene hoppet inn på taket og beitet. Dette likte han dårlig, så han hadde ordnet en kasse med ”ammunisjon”, som han sa, i svala. Det var stein. Når han så hørte geitene på taket sprang han ut og bombarderte ”fienden”.

Husene står fortsatt på gården Løkkenes på Tussøya. I 1944 og -45 bodde familien Tiberg fra Bognelv i Alta, da tyskerne brente Finnmark, i huset. Siden var det postkontor og i dag er det et privat museum. Tomten i Sandneshamn solgte Hjalmar Brox (sønn av Albert) til Halvdan Pedersen, som på den tid bodde på Tussøya.

På sine eldre dager ble han spurt om han ikke ville ta kontakt med sine slektninger i Sverige, til det svarte han at det ikke var nødvendig lenger. Ole Johannesson døde på Tussøya i januar 1927, nær 80 år.  Graven hans er nå overgrodd med ugress og ikke synlig lenger. Det er ikke noe støtte eller kors på den som forteller hvem som hviler her, men et sted på kirkegården på Hillesøya hviler det en stor og ekte rallar.

Kroken i februar 2007.